Fotogalleriet støtter opp under kunstner og tidligere styreleder Espen Gleditsch sin kommentar til intervjuet med Dag Alveng, og Dag Alvengs kommentarer i Klassekampen forrige torsdag, 6. oktober:
En hel generasjon har arbeidet for å gjøre Norge og Oslo til et internasjonalt anerkjent sted for kunst og diskurs. Dette arbeidet har vært med til å danne grunnlaget for kunstfotografiet og den sterke interessen for den i både institusjoner dedikert til kunstutstilling, samling og formidling, og institusjoner for utdannelse på alle nivå.
Alveng er en representant for fotomediets utvikling og viktige bidra til kunst- og kulturhistorie i Norge. Alveng har konstruert en innflytelsesrik arv, ikke bare gjennom sitt kunstneriske arbeid som skapte heftige og viktige diskusjoner lokalt og internasjonalt på feltet på 1970-tallet. Alveng var også med på å grunnlegge Fotogalleriet i 1977 og var en av dets sentrale pådrivere.
Vi burde benytte et øyeblikk som dette til å tenke på hvor mange andre kunstnerskap som ikke samles og skrives inn i historien. Det er mange kvinnelige og ikke-konforme kunstnere som har vært en sentral del av kampen for mediet og for representasjon innenfor den i disse årene, og som fortsatt mangler anerkjennelse for deres rolle, eksempelvis Henny Lie, som frembrakt i Marthe Ramm Fortuns performanceverk "SE SEG OM I GLEDE (LOOK AROUND IN JOY)”, presentert av Fotogalleriet i 2019. Flere av disse viktige kampene og diskusjonene har spilt seg ut som en del av utstillingsprogrammet til Fotogalleriet siden dets grunnleggelse av Alveng, Jamie Parslow, Tom Martinsen, Anne Thurmann-Nielsen, Vidar Askland og Gry Martinsen i 1977.
På Fotogalleriet står vi i dag 45 år senere og fortsetter å stille spørsmål ved og argumentere på vegne av fotografi og bildeproduksjon og hvor avgjørende det er å produsere nye bilder fordi mange mangler, spesielt som en del av offisielle narrativer og representasjon i samlingshistorier.
Mens kanoner nødvendigvis er under omveltning, må vi også erkjenne og diskutere de ulike opprinnelsene til kunsthistorisk formidling- og samlingspraksis. Nasjonalmuseet huser, blant mange andre, Robert Meyer-samlingen, en av de mest omfattende samlingene av norsk fotografi (i filologisk forstand). Robert Meyer var Fotogalleriets første styrelederen i 1979 da institusjonen gikk over fra et kunstnerdrevet visningsrom til en stiftelse. Denne overgangen gir et inntrykk av den daværende unge institusjonens ambisjoner på vegne av fotografi- og billedkunstfeltet om å skape et stabilt arbeids- og utstillingsmiljø for kunstfotografi i de kommende årene og tiårene. Det er takket være et slikt grunnarbeid, og videreføringen av den både kunstnerisk og politisk, at vi har et så robust og mangfoldig grunnlag for kunstfotografi i Norge i dag. Men for de kunstneriske miljøene og det interesserte publikummet tilknyttet mediet i dag er det et stort tap å ikke ha tilgang til dets opphav.
Hvis arbeidet til utallige fotokunstnere og kulturarbeidere, Forbundet Frie Fotografer og Fotogalleriet ikke blir anerkjent når denne kunst- og kulturhistorien skal skrives, er et helt medie sitt bidrag til økt likestilling og representasjon i og utenfor billedkunst eksludert, og en felles, institusjonell innsats og arbeid over mange tiår tapt. Vi ser frem til at Nasjonalmuseet bringer disse historiene videre og å jobbe videre med denne arven sammen.
Les intervjuet med Dag Alveng i Klassekampen her (ikke bak betalingsmur).